Storgata er ikke lenger Hokksunds hovedgate. Da jembanen kom i 1867, ble sentrum sakte men sikkert flyttet over til andre siden av elva, til Stasjonsgata.

Langt inn i vårt eget århundre utgjorde likevel Gamle-Hokksund med «bydelene» Rødbak, Slåttebakken og Dynge et eget sentrum. Fortsatt bor del mennesker her som kan fortelle om den gangen Storgata var hovedgate i del gamle ferjestedet Haugsund.

To av dem som husker en del, er Arne og Gerd Andersen i nr.29.

- Jeg er fjerde generasjon som bor i dette huset forteller Arne Andersen. Oldefar flyttet hit rundt 1870 og starter bakeri her. Han het Anders Hansen.

- Hvor i verden var det han kom fra?

- Fra Dynge, sa delvar ikke sa langt,ler Arne. I 1886 overtok bestefar, Andreas Andersen og starta kolonial- fcrretning. Del var forresten han som hadde ansvaret for alene gatelyset i Gamle-Hokksund.

I 1911 starta bygningskommunen «Haugsunds electrisitetsverk », og vi fikk lys i gatene. Bryteren ble plassert hjemme hos oss, rett ved siden av senga til bestefar.

Han hadde ansvaretfor å tenne lyset om kvelden og slå det av igjen om morgenen.

Naboen, Liv Flesaker, er også kommet innom for å snakke om gamle dager.

Hun er eldstemann i laget, født i 1912 og oppvokst i Gamle-Hokksund. Nå bor hun i
bamdomshjemmet, nr.42, bare noen meter lenger oppover i gata.

- Det var visst Hans Nielsen Hauge som i sin tid bygde nr.42, forteller Liv. Han var jo i Vestfossen og starta opp Fredfoss der, men dette var visst noen år seinere,
rundt 1810, tror jeg.

Han fant vel ut at det var behov for et garveri her på Eiker og, for det var det han starta her
i Hokksund sammen med broren. Mikkel Hauge. Seinere var det Peder Brathen som hadde det garveriet,helt til det brant i 1878.

Sønnen hans igjen Severin flyttet det ned til der Sanden hotell ligger i dag, så der
nede var del garveri i de seinere år. Men det har også foregått andre ting i nr.42.
I nabobygningen (også nr.42) hadde -Dokke-Madsen forretning i mange år, der han solgte sløyfeband og andre pyntesaker. Om kveldene tjente garveriet som øvelseslokale for bade mannskoret og hornmusikken.

Liv Flesaker og Ame Andersen sa det var aktivitet nesten døgnet rundt. En kort periode
var det også trykkeri her,med utgivelse av Øvre Eikers første lokalavis; «Dagens Krav- Hvis du venter litt, så skal du få se på den sier Gerd Andersen og går for å finne fram et eksemplar.

På førstesiden leser vi: «Dagens Krav-frisinnet organ for næringslivet. 1 årgang, Mandag 6.mai 1912:
Førstesideoppslagene dreier seg bl.a. om sosialistiske demonstrasjoner, giftig brennevin fra Berlin som har krevd flere menneskeliv og urmaker Andersens begravelse.
Lenger inne i avisa finner vi siste nytt om Titanic-forhørene og en stor artikkel om sjøuhyret i
Drammenselva, som både velter båter og spiser laks.
Forbryterverdenen var også godt stoff, allerede den gangen, og en notis opplyser at et tyverede er avslørt i Kristiania. Av tyvegods nevnes «en hel del kjeks,
bayerøl, chokolade, 4 cykler og en del electriske artikler». På siste side opplyses det at redaktør er Nils Johnsen (bygdebok- forfatteren} og at abonnementsprisen
er 1,20 kr. per kvartal.
Forøvrig kan annonser og nyhetstips ringes inn til redaksjonen på telefonnummer 88.

- Avisa greide ikke å holde igang mer enn noen måneder for det brant, sier Liv, sa det fins nok ikke så mange eksemplarer av den.
Liv, Arne og Gerd har greie på det meste som har skjedd i Gamle-Hokksund, ikke bare i deres egen tid,men langt tilbake.

Liv kunne for eksempel fortelle om fanejunker Hæhre, den siste kommandanten på Eksersisplassen. Han hadde en fIott sabel og når han holdt eksersis, kunne det høres klart og tydelig helt over til Sundbakken på andre siden av elva.
Andersens Landhandel var forresten langt ifra den eneste butikken i det gamle Haugsund.


Andersens landhandleri-Opprinnelig bakeri under Anders Hansen. gikk over til kolonial under sønnen Andreas Andersen.

På trappa
står kjøpmann Andersen selv, datteren Ragna og ekspeditrisene
Hildur Madsen Kruke og Ambjørg Suterud.
De to guttene i forgrunnen
er sannsynligvis kjøpmann Andersens sønner, Einar og Bjame

Rett på andre siden av Tingstua lå Fermanns Landhandel, der som Kirkebøen seinere overtok. Og helt nede ved bruenden hadde vi Handelslaget. Dessuten var del forretning i
Falche-gårdcn. Det var skikkelige, gammeldagse landhandlerier der du kunne få alt mulig - alt fra sild og laks til kopper og skåler og kjøkken- redskap.

Men når en skulle ha brod og kaker gikk en til bakeren. Her var utvalget enda større. Ihvertfall den gangen oldefar Anders Hansen drev sin bakeri. Da hadde nemlig naboen. Jens Skar også bakeri med utsalg, på samme sted som sønnen Nils seinere drev slakterbutikk. I tillegg hadde vi baker Moe i nr. 17. Kruke i nr,38. og det var utsalg av bakevarer hos Kirkebøen. Brød og kaker var del ikke vanskelig åf å tak i når en bodde i Gamle-Hokksund.

Åpningstidene var også publikumsvennlige
- klokka 10 om kvelden var vanlig stengetid for landhandleriene. Til og med på julaften og om
forniddagen 17.mai holdt de meste åpent. Også håndverkeme var godt representert i Storgata.

Foruten garveriet hadde vi hadde salmaker Larsen,urmaker Olsen og Maren Pottemaker. Men hvis en trengte skomaker, måtte en opp til Dynge. Der bodde del til gjengjeld tre stykker på rekke og rad. De fleste tømmermennene og fisker-basene bodde også der
oppe.

Ellers var det jo elvearbeideme som dominene-både fløtningsmenn og transportarbeidere.

Kommuneadministrasjon og øvrighet hadde også sete i Storgata.

På begynnelsen av 1800-tallet holdt lensmannen til i Brathen-gården. Det var der Hans
Nielsen Hauge san arrestert i 1804. Seinere fikk vi «Lensmannsgarden», der Bamesykehuset ligger nå.
Del var først i begynnelsen av 50- åra at lensmannsetaten flyttet over på andre siden av elva.
Hisroriens første formannsskapsmøte ble holdt i Falche-garden i 1834.

Del kommnunale selvstyret kom brått på, og det fantes ikke egne lokaler for
kommunestyre og formannsskap.

Rundt 1840 fikk en imidlertid bygd Tingstua, som både var rettslokale og
sentrum for kommuneadministrasjonen helt til del nye Rådhuset kom.
 
Eiker Sparebank hadde også sine første lokaler i dette bygget.

Oppnavn var noe de fleste i Gamle-Hokksund hadde.
Endel av navnene egner seg nok ikke på trykk, men de fleste var ganske harmlose.

Vi hadde for eksempel «Kongen og dronninga». Maren Parykk», Edvard
«Amerikaner», «Sheriffen», «Maria og Engelen
Gabriel», «Høne-Maren», -Greven», «Baronen» o.s.v o.s.v.

Oppe på Slåttebakken bodde firkløveret «Samte Rara», «Kobber-Slara», «Temte-Ruska og «BråtaSluska».

Oppe på Slåttebakken bodde enken etter sogneprest Vibe sammen med døtrene sine. De aller eldste i Gamle-Hokksund kan fortsatt huske gamle frøken Vibe, som var så skrøpelig på slutten at tjenestepiken,Maja Pedersen, måtte bære henne rundt i gatene når
hun skulle ut og ha frisk luft.

De fleste av dem som bodde i Gamle-Hokksund var fødtt og oppvokst der, og hadde ofte aner langt bakover.
Det var visst ikke så ofte at noen flyttet dit utenifra.
Derimot var det mange tilreisende, Gamle Haugsund varjo et viktig knutepunkt alt lenge før jembanen kom,med ferje over «Stor-Elven», som Drammenselva
gjerne ble kalt for.

På 0sterud skysstasjon i nr. 39kunne de reisende ta inn og få etvarmt måltid eller
overnatting dersom del var nødvendig. Det var her selveste Bjørnstjeme Bjørnson
bodde den gangen han besøkte Haugsund for  å holde tale i Arbeidersamfundet.

Det var heller ikke så mange som flyttet ut fra Gamle-Hokksund.
Mange var riktignok en tur i Amerika for å søke lykken, men de fleste kom hjem igjen.

Edvard Christensen Amerikaner var en av dem som hadde vært rundt og sett seg om i verden. Han hadde vært «over there» i flere år,men kom tilbake til gode Gamle-
Hokksund til slutt.

- Han hadde forresten et vidundermiddel mot forskjølelse, forteller Arne Andersen:
Varm melk med pepper.

Like etter 1 .verdenskrig fikk vi en liten utvandringsbølge fra Dynge
til Guatemala. Det var tre stykker som reiste:
Per Laugerud, Thorvald Thorgersen og Ola Fagerli.

Både Thorvald og Ola kom tilbake til Hokksund etterhvert, men tredjemann slo seg ned i
Guatemala for godt. Sønnen hans, Kjell Laugerud,endte likegodt som republikkens president!

Mye, mye mer kunne vært skrevet om GamleHokksund,men det får vi komme tilbake til en annen gang. Selv om det meste av den gamle bebyggelsen fortsatt står, er det mye som er forandret. Alle forretningene er borte, så nær som Kirkebøen og Samvirkelaget (Prix) nede på hjømet.

Kafeen til Kaffe- Marte», Østerud skysstasjon, alle bakeriene og
slakter- butikkene forsvant sammen med de mange personlighetene som satte sitt preg på GamleHokksund.

- Men det jeg kanskje husker aller best, avslutter Liv Flesaker, er «svalane» som fantes utenfor hvert eneste hus oppover i Dynge. Der satt det bestandig folk i kveldinga når det var mange som skulle oppover og fiske. så da stoppa vi og slo av en prat.